Nyheter

Prosjektmøte på Island

ZISPB sammen med partnere fra Norge, Sverige og Island jobber med prosjektet  “Nordic-Baltic Collaboration in Creating Innovative Training Programme for Adult Educators To Work with Perpetrators, Women and Children who Suffered from Domestic Violence”.

Partnerne tror på ideen om at for å bidra til å løse problemet med vold i hjemmet, er det nødvendig å arbeide ikke bare med ofrene av vold i hjemmet, men også med overgriperne. Spesialister som arbeider med disse gruppene, trenger effektive verktøy for å hjelpe dem.

I forrige uke (13.-15. September) møttes samarbeidspartnere i en vakker by som heter Isafjörður, med vertskap fra organisasjonen Solstafir. Partnerne diskuterte der utarbeidelsen av opplæringsprogrammet, dets struktur og testing av det.

ZISPB planlegger å utarbeide et kvalifikasjonsutviklingsprogram for sosialarbeidere som ofte er de første som ser på problemer i familien, men de har kanskje ikke riktig kunnskap for å hjelpe dem.

Vi planlegger å få programmet ferdig våren 2018. En gruppe sosialarbeidere vil bli invitert til å teste det opprettede programmet.


NORDPLUS Partner møte i Sverige

Prosjektet “Nordic-Baltic Collaboration in Creating Innovative Training Programme for Adult Educators To Work with Perpetrators, Women and Children who Suffered from Domestic Violence”, er nesten halvveis midtveis, og denne gangen møttes partnere fra Sverige, Norge, Island og Litauen i Skövde (Sverige). Møtet ble holdt over 3 dager. De to første dagene var hovedsakelig dedikert til opplæring og siste dag  til å bli enige om administrative ting (skjemaer, ting som fortsatt mangler, oppdatering av nettsiden etc.). Tirsdag 28. mars hadde vi en glede av å delta i opplæringen gitt av Ragnhild Åkerstedt om arbeidet med barn som har vært utsatt for vold i hjemmet. Hun presenterte to metoder som hun bruker. Den ene var lekebasert behandling og den andre var „trappemetoden“. Trappemetoden er en behandling som når ut over lang tid. Den 29. hadde vi en annen interessant forelesning  i arbeidet med innvandrerbarn som befinner seg mellom to kulturer – sine foreldres skikker, tradisjoner og trosretninger og det moderne samfunnet hvor de flyktet til, fra krig. Dette problemet er spesielt aktuelt i dag når mange land tar imot flyktninger fra Syria og ønsker å hjelpe familier, men har tusenvis av spørsmål, siden det er en ny utfordring for samfunnene våre. Dermed omfattet denne opplæringen ikke bare arbeid med barn og vold mot dem, men også et annet perspektiv – arbeidet med innvandrere. Den 30. oktober ble vi alle enige om den endelige strukturen i Håndboken for voksenopplærere og hvilket prinsipp som skal følges når vi utarbeider eksempler som vi finner nyttige og verdt å nevne for andre. Vi håper å utarbeide „Good Practice Handbook“ i begynnelsen av juni 2017. Vi vil dele den på prosjektets og partners hjemmesider.


Kick-off møte i Litauen!

Det første møtet i prosjektet ble gjennomført 12-13 oktober 2016 i Šiauliai, Litauen.

Partnere fra Island, Sverige og Norge kom til den offiselle starten av prosjektet. Agendaen på møtet var:

Dag 1:

1.1 Kick-off møte. Avtale undertegnet, ansvar fordelt, handlingsplan avtalt;

1.2 Korte presentasjoner av hver partner om deres organisasjoner og arbeidet;

1.3 Deling, diskusjon av status innen temaet og arbeid i hvert av de deltakende landene innefor gerningsmenn, ofre for vold;

1.4 Diskusjon og beslutning om nettsiden (WP6) – design og funksjonalitet, Google Disk for lagring og deling av dokumenter mellom partnere;

1.5. Kommende aktiviteter i prosjektet (neste møte og opplæring, organisering av lokal opplærings workshop for voksenopplærere, samling av eksempler på beste praksis);

1.6. Evaluering av møtet.

Trening (dag 2):

1.7. ZISPB trening innen sitt arbeid med gjerningsmenn

 

 


Vold i nære relasjoner (VNR) eksisterer i alle samfunnslag, og det er en utfordring for alle land og kultur. EUs avdeling for grunnleggende rettigheter utførte en undersøkelse i 28 EU-land i 2014 som viser at 32% av kvinner i Sverige har opplevd fysisk og / eller seksuell vold eller trusler av en tidligere partner siden etter fylte 15 år. En studie om vold mot kvinner utført av University of Islands ICE-CCFR forsknings- og utdanningsinstitusjon på vegne av sosialdepartementet i 2010, konkluderte med at 22 prosent av kvinnene på Island hadde vært utsatt for vold i parforholdet på et eller annet tidspunkt etter fylte 16. I Litauen viser undersøkelser at 63,3% av litauiske kvinner har vært ofre for mannlig fysisk, seksuell vold eller trusler etter sin fylte 16. år. Dette viser at de nordiske og baltiske landene deler mange av de samme utfordringene i denne saken. Det er også en stor utfordring for det moderne samfunn at overgrep i mange tilfeller forblir urapportert. Det medfører at kvinner opplever kontinuerlig emosjonelle, fysiske og psykiske lidelser, mens menn kan fortsette sin destruktive atferd. I de fleste medlemsstatene i EU har vold inntil relativt nylig blitt betraktet som en privat sak, der staten har spilt en begrenset rolle. Det var ikke før 1990-tallet at vold mot kvinner (i alle former) har fått mer oppmerksomhet, da knyttet til bekymring for krenkelse av grunnleggende rettigheter.
Effektene av familievold er sammensatt, både følgende av det den enkelte utsatt for overgrep opplever, barn som utsettes for vold og samfunnsmessige konsekvenser. VNR er smertefullt på alle mulige måter og kan gi permanente psykiske og følelsesmessige sår, ha stor innvirkning på fremtiden, og funksjonaliteten i samfunnet. Ulike strategier er utviklet for å håndtere dette problemet. Tjenestene er opprettet for å hjelpe ofre for VNR, samt endre atferdsmønstre hos overgripere. Vanligvis blir disse tjenestene benyttet for å hjelpe enkeltindividene. En strategi med å foreta en helhetlig tilnærming til problematikken ved å arbeide med alle involverte i VNR er lite benyttet. Realiteten er at det er skeptikere som ikke tror at det er nødvendig å arbeide med gjerningsmennene, at de må bli straffet, atskilt fra den misbrukte. Men det er funn som tilsier at det å tilnærme seg begge parter er gunstig. For eksempel i UK “Domestic Violence Intervention Project” gjennomfører man et program for å arbeide med gjerningsmenn, kvinner og barn som har opplevd vold, og resultatene viser at forekomsten av gjentagende overgrep er redusert med 89%, tilsvarende også hyppigheten og alvorlighetsgraden av fysisk vold og følelsesmessige overgrep, videre at enkelte menn totalt opphørte å utøve fysisk vold (70% av kvinnene rapporterte at de ikke lenger opplevde vold etter deres inntreden i prosjektet), varige forbedringer i kvinners og barns sikkerhet ble oppnådd (for eksempel 78% av involverte sosialarbeidere vurderte at barna var mye tryggere) og flere barn som kunne bo trygt med sine familier i stedet for å overlates til offentlig omsorg. Vi er derfor overbevist om at for å oppnå varige og langsiktige resultater er det nødvendig å ikke bare arbeide med voldsofre, men også med gjerningsmennene. For å kunne gi kvalifisert og effektiv hjelp og støtte, er det nødvendig å heve kompetansen til de som har dette som arbeidsfelt.

Som en konsekvens av dette har vi etablert en prosjektgruppe med ulike erfaring og kompetanse for å jobbe med denne utfordringen. VSI Žmogiškųjų išteklių stebėsenos ir plėtros biuras, prosjektkoordinator fra Litauen, har implementert opplæringsprogrammet “Korreksjon av voldelig oppførsel” på regionalt nivå. Målet med dette programmet er ved hjelp av ulike intervensjons modeller å endre den destruktive oppførselen til voldelige menn, voldelige reaksjoner og på denne måten bidra til å beskytte offeret fra gjentagende aggresjon. Partnerne fra Island, Solstafir, er erfarne i det å gi veiledning og støtte til kvinner som opplever vold, inklusive seksuell vold i hjemme. De har metoder og mentale verktøy for å hjelpe ofrene til å gjenvinne sin tidligere styrke. Partnere fra Sverige BIIA ressurs centrum har strategier for å arbeide med barn som opplevde VNR. Folkeuniversitetet Midt-Norge (FUMN) fra Norge, har langt erfaring innen det å utvikle kurs og opplæringsprogrammer tilpasset voksnes læring.